Generell informasjon om belegg på stålglattet betong
publisert 04.12.2019, sist endret 30.08.2022
Det finnes ulike typer betong som har ulike egenskaper. Betongens sammensetning kan forandre forutsetningene ved gulvlegging. Blant annet kan betongen få høyere pH og bli tettere enn tidligere.
Introduksjon og sammendrag
- nedlasting
- Bokmerke
Tradisjonelt er betong blitt produsert med naturtilsetning og Portlandsement som bindemidler. I dag kan betong også inneholde mineralske tilsetningsstoffer (som slagg, silikastoff og flyveaske).
Gulvbransjen i Norge er i dialog med andre deler av byggebransjen som entreprenører, betongprodusenter, byggherrer, gulvleggere og Standard Norge, for å finne ut mer om dette.
Det finnes i dag bransjekrav på RF-nivåer i betong før montering av gulvbelegg. Disse kravene gjelder fortsatt.
Stålglattet betonggulv kan være et krevende underlag for limte gulvbelegg fordi:
- Høy alkalitet kan gi nedbrytning/forsåping av limet.
- Uttørkningstid av restfukt i betong kan endres.
- Slamlag kan gi dårlig vedheft, og bør fjernes.
- Rester av herdemembran kan gi dårlig vedheft, og bør fjernes.
- Kan gi ujevnt sugende overflate.
- Stålfibre i overflaten av betongen kan forårsake misfarging/rustgjennomslag i belegget
For detaljerte krav til materialer og metoder, vises det til produsentenes anvisninger.
Dette sier Norsk Standard om stålglattet betong og herdemembran:
- nedlasting
- Bokmerke
Se NS 3420-T:2019, TH Halvharde og tekstile gulvbelegg, punkt "Generelt Y1.2", merknad 1:
"I følge NS EN 13670 skal det ikke brukes herdemembraner på betongoverflater der det skal limes andre materialer på flaten, med mindre herdemembranen fjernes helt før det påfølgende arbeidet, eller det er dokumentert at herdemembranen ikke har noen skadelig virkning på de påfølgende arbeider."
Se NS 3420-T:2019, TH Halvharde og tekstile gulvbelegg, punkt "Generelt Y1.2", merknad 2:
"Det bør unngås å beskrive gulvbelegg på stålglattede betonggulv. Dette fordi den stålglattede overflaten kan gi heftproblemer for belegget, samt skape fukt med høy alkalitet som kan medføre pløser eller buler på gulvbelegget etter legging."
Oppfordring
- nedlasting
- Bokmerke
Det oppfordres til dialog ved prosjekteringstidspunktet mellom de ulike partene for å finne varige løsninger til valgte gulvmaterialer.
Toleransekrav til ferdige gulvoverflater i NS 3420 del 1:
- nedlasting
- Bokmerke
Normalkrav til toleranser for gulv
Type toleranse | Dekke |
Gulv | |
Retning | RB |
Planhet |
PB |
Retningstoleranser for gulv i RB
Type retningstoleranse | Målelengde meter | RB |
Helning/loddavvik Parallellitet, vinkel-/hjørneavvik, retning i horisontalplanet | - | 7,5 mm |
2,0 – 5,0 | 1,5 ‰ | |
˂ 2,0 | 3 mm |
Planhetstoleranser for gulv i PB
Type planhetstoleranse | Målelengde meter | PB |
Lokal planhet (svanker og bulninger) | 2,0 | ± 3 mm |
1,0 | ± 2 mm | |
0,25 | ± 1 mm | |
Total planhet | Hele delproduktet | ± 10 mm |
Sprang | - | 1 mm |
Merknad: Toleransekrav i PB måles med 2 m rettholt og kile.
Hva er et V/C-tall?
- nedlasting
- Bokmerke
Et V/C-tall er forholdstallet mellom vann og sement i en betongblanding. Det beskriver mengdeforholdet mellom vanninnhold og sement i fersk betong. (ref Kontrollrådet https://kontrollbetong.no/aktuelt/betongens-abc/) 2 kg. vann på 4 kg. sement gir et V/C-tall lik 0,5.
V/C tall påvirker vanntetthet/porøsitet i betongen, f.eks. såkalt «vanntett betong» som skal kunne motstå ensidig vanntrykk skal blant annet ha et V/C tall som er mindre enn 0,50.
Ved lavt V/C-tall er det anbefalt å sparkle, slik man også gjør dersom gulvet er stålglattet.
Ikke absorberende underlag og absorberende underlag
- nedlasting
- Bokmerke
Dette kan evalueres med en stoppeklokke som måler tiden det tar før en vanndråpe blir absorbert av underlaget. Absorpsjonstiden i henhold til den franske standarden NF DTU 54.1 skal være mellom 60 og 240 sekunder.
Absorpsjoner under 1 minutt indikerer et svært porøst underlag. Mellom 1 – 4 minutter vil bli ansett som normalt absorberende, og over 4 minutter vil bli ansett som svært tette, lite absorberende underlag. (beskytt testområde for fordampningsforhold som vind eller temperatur som kan endre resultatene).
Det er også en intuitiv sammenheng mellom porøsitet og hardhet. Normalt er svært harde og tette underlag ikke-absorberende og myke, lett ripbare underlag er mer porøse.