Undergulv

Under alle gulvbelegg finner vi et undergulv og en bærende konstruksjon. Undergulv er en felles betegnelse for en sammenhengende flate som fungerer som underlag for ulike typer gulvbelegg. Undergulvet består oftest av plater (gulvspon), planker eller en støpt og avrettet flate.

Typer undergulv

To hovedgrupper: Massive konstruksjoner og flytende konstruksjoner

  • Massive konstruksjoner
    Massivt oppbygde konstruksjoner kjennetegnes ved at det er fysisk sammenheng mellom de enkelte lagene i konstruksjonen.

    Eksempler:

    Betongdekke med avrettingslag

 

Trebaserte plater på bjelkelag av tre.

Flytende konstruksjoner

Flytende konstruksjoner kjennetegnes ved at gulvet kan bevege seg uavhengig av det bærende underlaget.

Eksempler:
- Flytende betonggulv støpt på trykkfast isolasjon, deretter sparklet eller avrettet.

I det følgende finner du en kort gjennomgang av egenskapene til av de ulike lagene som gjerne inngår i et undergulv. Dessuten blir det en gjennomgang av alminnelig anvendte produkter og allment kjente materialopplysninger.

Viktige egenskaper for undergulv

For at den den samlede gulvkonstruksjonen skal fungere som ønsket, skal gulvbelegget og undergulvet tilpasses de påkjenninger og belastninger på stedet.

Ønskede egenskaper er ikke de samme for alle gulvunderlag. I det følgende omtales kortfattet noen egenskaper ved undergulv som er spesielt viktige:

Bæreevne

Gulvunderlaget skal være i stand til å tåle de belastninger som kan forventes ved framtidig bruk, uten at det oppstår uønsket deformering eller skader. Se forøvrig Byggforskserien  522.351 og 522.861.


Styrke og stivhet/elastisitet

Underlaget for gulvbelegg skal kunne motstå de statiske og dynamiske belastningene fra, f.eks. nyttelast, møbler, personer og inventar med hjul, som normalt vil kunne forekomme ved den tiltenkte bruk.

 

Fuktstabilitet

Gulvet skal ikke få skadelige deformeringer på grunn av fuktpåvirkninger som skyldes normal bruk.

 

Fukt i underlaget

Før gulvbelegget skal monteres skal underlaget være tilstrekkelig tørt. Er betongens restfukt høyere enn den angitte fuktgrensen, må den tørkes ytterligere. Dersom det er varme i betongen vil andre vurderinger gjelde.

Se NS3420-T:2019

Halvharde og tekstile belegg, punkt y1.6 «For å unngå fuktskader må det i mange tilfeller sørges for uttørking av underlaget før belegget legges. Tillegg A angir noen forholdsregler som bør iakttas. Ved beleggentrepriser er det oppdragsgiverens ansvar etter kontraktsstandardene å stille et tilstrekkelig tørt underlag til gulvleggerens rådighet til avtalt tid. (Se: NS 8405:2008, punkt 19.3 eller NS 8415:2008, punkt 19.3."

Som hovedregel skal ikke restfukt i betong overstige 85% RF i gulv uten varme og 75% RF i gulv med varme.

Det innebærer at restfukt i betongen ikke skal overstige 85% RF for gulvbelegg som: 
Teppe – kvartsvinyl – vinyl – linoleum – kork eller gummi.

 


Planhet

Underlaget for gulvbelegget må tilfredsstille kravene til planhet (NS 3420-T, toleranseklasse PB +/- 3mm). Noen gulvtyper som f.eks. sporstgulv kan ha strengere krav til planhet. Toleranseklasse PA, +/- 2mm.
(Se seksjon Valg av gulv)

 

Fuger

Dilatasjonsfuger i bærende konstruksjoner skal alltid være gjennomgående i gulvkonstruksjonen. Dette gjelder også for gulvbelegget.

Illustrasjon: Dilatasjonsfuger i bærende konstruksjoner skal føres gjennom den samlede gulvoppbygningen. Gulvflaten er her vist med vinkelprofiler og fugemasse. Det finnes imidlertid også andre velegnede løsninger.

I flytende gulv kan det være behov for ytterligere fuger, avhengig av konstruksjonen, gulvets geometri og belastning.

Avrettingslag

Den bærende konstruksjonen leveres ofte med forholdsvis store ujevnheter, f.eks. leveres støpte gulv med en toleranseklasse PD på +/- 8 mm på et to meters rettholt. Det må derfor foretas en utlikning mellom de to toleranseklassene PB og PD.

Avretting eller oppretting foretas med med avrettingsmasse eller sparkelmasse, og det gås over med avretningsmasse eller flekkmasse i skjøtene. 

Forbruket av avrettingsmasse avhenger av:

  • Den forventede toleransen når det gjelder planhet for den aktuelle betongflaten, f.eks. +/- 8 mm. Derfor trenger man mer avretningsmasse på hulldekker pga. hellingsaviket.
  • Den ønskede toleranse for planheten til den ferdige gulvflaten, f.eks. +/- 3 mm. Med +/- menes senter kuler og senter svanker. På bul er 3 mm og svank er det 3 mm, i klasse B. I klasse A er det 2mm.
  • Behovet for utlikning av nivåforskjeller, f.eks. ved heiser, trappereposer, dører o.l.

Type planhetstoleranse

Målelengde meter

PB

Lokal planhet

2,0

+/- 3 mm

Total planhet

1,0

+/- 2 mm

Sprang

Hele delproduktet

+/- 1 mm

 

Planhetstoleranser for gulv

Ved håndsparkling over større områder skal det eksisterende underlaget ha en toleranse på høyst +/- 3 mm på et to meters rettholt. Ved større belastninger bør man være forsiktig med flekksparkel, sjekk med produsentens anvisninger. 

Den bærende konstruksjonens overflate

Spesifikasjoner for avrettingslaget skal ha den styrke og planhet som fremkommer av anbudsdokumentene.
Før avretting skal den bærende konstruksjonens overflate være ren og fri for vedheftsreduserende midler som mørtelrester, sementsøl, olje- og malingssøl og lignende. Dette for å ikke få et dårlig topplag, slik at resultatet ikke blir tilfredstillende for neste operasjon. 

Underlaget skal være fritt for hull, riss og sprekker, som f.eks. kan medføre gjennomtregning av primer og avretningsmasse.

 

Anbefalt praksis

Ved avretting av stålglattet betonggulv, på betong utsatt for regn, frost eller betong med slamlag i overflaten anbefales følgende:

  • Underlaget skal blastres eller freses for å fjerne den øvre sementhuden slik at tilslagskornene kommer tydelig fram.
  • Etter dette forarbeidet skal underlaget primes og sparkles eller avrettes.

Se også: IRIS anbefalte praksis for forarbeid på stålglattet betonggulv

Sparklede eller avrettede undergulv

Sparkling eller avrettning kan utføres med:

  • Sementbasert avretting
  • Gipsbasert avretting
  • Anhydrittbasert flytmørtel
  • Sementbasert håndsparkling

Følg valgt produsents anvisning.


Betong

Betonggulv vil vanligvis ikke kunne oppnå den planhet og kvalitet som kreves for å fungere direkte som underlag for gulvbelegg. Betong benyttes ofte som bærende underlag for gulv. Betong må ha en kvalitet som sikrer ønsket styrke, tilstrekkelig planhet og en overflate fri for slamlag. Betong anbefales levert brettskurt innenfor gitt toleranseklasse. Dette gir et gort grunnlag for videre behandling med avrettningsmasse. 

Med denne løsningen så tilfredstiller avrettningsmassen kravet til planhet (PB) normalt PB +/- 3mm, og gir tilstrekkelig trykkstyrke og et sugende underlag for liming av halvharde belegg. Valg av avrettningsmasse skal tilfredstille kravene til bruksområdet. 


I forbindelse med renovering skal sprekker i eksisterende gulv utbedres.

Sementbasert påstøp

Sementbasert påstøp utføres med sementmørtel. Mørtelen legges i fast forankring eller flytende på glidesjikt. 

Sementbaserte påstøp bør tynnavrettes for å oppnå den planhet og kvalitet som kreves av en ferdig gulvoverflate.

Sement- og gipsbasert avrettingsmasse

Avrettingsmasse er beregnet for utlegging på arealer av alle størrelser, ved hjelp av spesielle pumper.

Avrettingsmasse av god kvalitet inneholder tilsetningsstoffer som gjør at den trenger liten bearbeiding for å flyte ut til en jevn overflate.

Før gulvlegging bør avrettingsmassen slipes for å fjerne eventuelle ujevnheter. Risseprøveverktøy er viktig å bruke som testverktøy for å få en indikasjon på om underlaget er godt nok.

Anbefalte minstekrav til sement- og kalsiumsulfatbaserte masser (Byggforskserien)

Leggeforhold på byggeplassen

Før utlegging av avrettingsmasse på gulvoverflaten skal bygningen være lukket og overflate- og romtemperatur skal være over 10 grader, men bør være over 15 grader. Det må ikke være trekk eller direkte sollys i rommet under utleggingen eller herdingen. Avvik fra dette vil medføre forlenget herde- og tørketid, og i verste fall kvalitetsforingelse. 

Styrke

Avrettingsmasse kan oppnå styrker som tilsvarer styrkeklassene for betong. Avrettingsmassens styrkeklasser fastsettes ved laboratorieforsøk, ettersom det er vanskelig å bestemme styrken på den utlagte masse. Styrken på avrettingsmassen bestemmes etter behov og påkjenning. 

Tykkelser ved oppretting

Noen typer sementbasert avrettingsmasse krever en viss tykkelse på massen for å oppnå selvutjevnende virkning; det er derfor viktig å følge produsentens anvisninger for avrettingsmassens tykkelse.
Anhydrittbasert flytmørtel bør normalt utlegges med en gjennomsnittstykkelse på minst 25 mm og vil normalt ikke kunne legges ut i tykkelser under 15 mm.

Illustrasjon: Avrettingslag med vedheft til underlaget. Sement- eller anhydrittbasert.

Fukt

Før avrettning bør betongunderlaget ha 85 % RF, i gulv uten varme og 75 % RF i gulv med varme. Avvik fra dette vil medføre forlenget tørketid. Følg produsentens anvisnigner.   

Anhydrtitt- og gipsbaserte avrettingsmasse er spesielt ømfintlige overfor fuktpåvirkning.

Sparkling og avretting

Formålet med sparkling og avretting er:

  • Å utjevne underlaget til den planhet som kreves for det gitte gulvbelegget som skal benyttes.
  • Å sikre et egnet underlag for liming.

Sparkel- og avrettingsmasse velges i forhold til underlagets beskaffenhet og bruksområde.

Det finnes sparkel- og avrettingsmasser til i ulike kvaliteter og til ulike formål.

Sparkelmasser kan være tilsatt fiber som kan motvirke svinnsprekker som kan oppstå under herding og tørking.

Sparklingen utføres normalt manuelt, mens avrettingsmasser finnes i kvaliteter som også kan pumpes.

Pumpbare avrettingsmasser benyttes normalt på større areal og tykkelser.

Avretting av bordgulv gjøres med egnet sparkel. En må forvente at plankeskjøtene vil synes som følge av varierende fuktinnhold i treverket.

Illustrasjon: På stabile plankegulv kan det benyttes egnet avrettingslmasse eller sparkelmasse. Følg produsentens anvisning.


Priming
Før sparkling skal underlaget primes. Primingen utføres for å forbedre vedheften til underlaget, binde støvrester og sikre underlaget en ensartet sugeevne. Påføringsmetode: Ikke hell innholdet på gulvet. Følg produsentens anvisning. Påføres med kost eller rulle. Det er viktig å påføre riktig mengde. Må ha mekanisk vedheft.

 

Definisjoner

Hele gulvflaten avrettes med egnet sparkel, slik at det dannes en jevn sugende overflate. Underlagets form følges med begrenset oppretting. Metoden kan benyttes på gulv der overlfaten har den ønskede planhet, men ikke ønsket sugeevne. 

Type

Tykkelse

Kommentar

Flekksparkling<1 mmDet foretas ikke en sparkling av hele gulvflaten, kun en flekkvis reparasjon. Metoden er velegnet for overflater som i prinsippet er klare for gulvbelegg, men kanskje har fått enkelte småskader i byggeprosessensom.
Tynnavretting/tynnflyt1-3 mmHele gulvflaten sparkles med en egnet sparkel, slik at det dannes en jevn sugende overflate. Underlagets form følges, med begrenset oppretting. Metoden kan benyttes på gulv der overflaten har den ønskede planhet, men ikke ønsket sugeevne.
Avretting3-8 mmEn viss selvnivellering oppnås, hvilket vil si at mindre fordypninger kan forventes å bli jevnet ut. Det kan være behov for en viss høyde/tykkelse for at produktene skal flyte ut. (Se aktuelle produktark for nærmere informasjon.)
Oppretting>8 mmGulvet avrettes til en plan flate. +/- 3 mm tometers rettholt. Det aktuelle forbruk kan kun anslås ved å ta utgangspunkt i de faktiske forholdene på stedet og avhenger av hvor plant undergulvet er i utgangspunktet og krav til ferdig undergulv.

Sparkelmassenes vekt ligger typisk i intervallet fra 1,4 – 1,8 kg/mm/kvm. Det henvises til databladene for de enkelte produktene som ønskes benyttet.

Krav til utlegningssted og underlagsmaterialer

Før det sparkles skal bygningen være avstengt og overflate- og romtemperatur skal være over 10 grader. Det må ikke være trekk i rommet under utleggingen og herdingen.

Betong- eller pussunderlag skal være tilstrekkelig tørre før priming.
Det må, som hovedregel, ikke sparkles på spon-, kryssfinér- eller trefiberplater.

Eventuelle ujevnheter i plateskjøtene slipes bort.

Ved sparkling på anhydrittbaserte avrettingslag, er det svært viktig at primeren, samt det øverste laget med anhydritt, er fullstendig tørre før sparkel påføres.

På gulv med polish, voks eller liknende, fjernes dette før priming og sparkling.

Liming

Vi skal her se på liming av halvharde gulv og tekstile gulv (tepper, teppefliser og nålefilt) – heretter kalt «gulvbelegg».
Liming benyttes for å sikre at gulvbelegget festes mot undergulvet og ikke forskyver seg eller buler opp. Limingen betyr mye for gulvbeleggets evne til å motstå påvirkningen fra, for eksempel, gående personer, rullende ferdsel og mindre klimatisk forårsakede bevegelser.
Korrekt liming gir gulvet ubetinget lengst levetid.

Gulvlim er spesiallim – utviklet for bestemte formål. For det meste benyttes gulvlim under relativt like forhold., men det finnes enkelte ulikheter, bl.a. gulvbeleggets egenskaper, underlaget og belastningen gulvet vil bli utsatt for. Disse forholdene må det tas hensyn til om en skal oppnå et tilfredsstillende resultat.

Limet skal velges i samråd med leverandørene av lim og belegg, slik at det passer til den aktuelle oppgaven – altså beleggets egenskaper, underlag og belastning.

Nesten alle gulvlim er i dag vannbaserte, og de oppnår full styrke først når alt vannet er fordampet. Hvis gulvbelegget utsettes for vann ved for eksempel rengjøring, skal både lim og underlag kunne tåle kortvarig fuktpåvirkning. Vær spesielt oppmerksom dersom belegget ikke har sveisede skjøter.

Til liming under vanskelige forhold, kan det eventuelt benyttes en- eller to-komponent lim uten vann. Her er det viktig at en følger leverandørens anvisninger.

For å oppnå best mulig vedheft, beskriver så vel limleverandør som leverandør av gulvbelegg en nærmere angitt limmengde pr kvadratmeter. Limmengden kan justeres i henhold til underlagets planhet, sugeevne og beleggets baksidestruktur.



Ut fra et teknisk synspunkt, bør limet:

  • Ha tilstrekkelig styrke til å motstå de krefter som oppstår i limfugen.
  • Kunne motstå fuktpåvirkning opp til spesifisert verdi.
  • Være av en slik beskaffenhet at det oppnås tilfredsstillende kontakt mellom limet og gulvmaterialet.
  • Ikke ha generende avgassing som påvirker inneklimaet.
  • Ved bruk til visse gulvbelegg, være motstandsdyktig overfor mykgjørere.
  • Limet må oppfylle miljøkrav og sikkerhetsdatablad.

Limingsmetoder

Det benyttes tre hovedtyper av liming:

  • Våtliming og sen våtliming.
  • Heftliming (mindre i dag – kun «teppefiksering»)
  • Kontaktliming

Våtliming

Ved våtliming legges gulvbelegget på underlaget så fort som mulig etter at limet er påført. Denne metoden benyttes i tilfeller hvor gulvbelegget eller underlaget er sugende.

Sparkling benyttes gjerne på tette underlag, blant annet for å oppnå at flaten har ensartet sugeevne for limet.

Fordelen med våtliming et du oppnår maksimal oversmitting mellom lim og gulvbelegg, som igjen gir god vedheft til underlaget når limet er herdet. Limmetoden tillater at gulvbelegget kan justeres etter at det er lagt på plass.

 

Sen våtliming

Enkelte typer gulvbelegg eller tett underlag, krever sen våtliming. Sen våtliming innebærer at selve limingen ikke utføres før mesteparten av vannet er fordampet, men at det stadig er muligheter for justeringer av gulvbelegget, samtidig som du oppnår tilfredsstillende vedheft.

 

Heftliming

Ved heftliming føres flatene som skal limes først sammen når limet har oppnådd en tape-liknende klebe-effekt. Dette finner du ut ved å presse en finger mot «limfilmen» og sjekke.

Heftliming benyttes i første rekke i tilfeller der våtliming ikke er mulig. Vedheften mellom materialene og limet blir ikke like god som ved våtliming. Justering av gulvbelegget etter at det er lagt på plass er ikke mulig.

Teppefiksering er en annen form for heftliming. Det finnes egne limtyper for dette formålet. Limet påføres med rull. Hensikten er å hindre at teppefliser sideforskyves.

 

Kontaktliming

Ved kontaktliming påføres lim på begge flater. Limet skal være «tørt» før flatene føres sammen.
Det er ikke mulig med justeringer av gulvbelegget i etterkant. Kontaktlim benyttes kun i tilfeller der andre former for liming ikke kan benyttes. Velg et miljøvennlig kontaktlim.

Fukt og temperatur

Ved liming skal limflatene være rene, tørre og fri for vedheftsreduserende midler.

Ved liming på underlag av betong skal limet kunne tåle den fuktmengden som er godkjent for det aktuelle gulvbelegget.

Se NS3420-T: 2013 - TH Halvharde og tekstile belegg, punkt y1.6 
«For å unngå fuktskader må det i mange tilfeller sørges for uttørking av underlaget før belegget legges. Tillegg A angir noen forholdsregler som bør iakttas. Ved beleggentrepriser er det oppdragsgiverens ansvar etter kontraktsstandardene å stille et tilstrekkelig tørt underlag til gulvleggerens rådighet til avtalt tid. (Se: NS 8405:2008, punkt 19.3 eller NS 8415:2008, punkt 19.3."

Det innebærer at restfukt i betongen ikke skal overstige 85% RF for diffusjonsåpne gulvbelegg som:
Teppe – kvartsvinyl – vinyl – linoleum – kork eller gummi.

(NB! -Dersom det er varme i betongen kan andre vurderinger gjelde.)

Er betongens restfukt høyere enn den angitte fuktgrensen, må den tørkes ytterligere eller det må legges en fuktsperre mellom undergulvet og gulvbelegget slik at limet ikke brytes ned.

Under og etter liming av gulvbelegg skal temperaturen i luften og i undergulvet være mellom 17 og 25 grader og luftfuktigheten skal være mellom 35 og 75 RF. Skal arbeidet utføres under andre klimatiske forhold skal leverandør av så vel lim som gulvbelegg tas med på råd.

Underlaget skal være ensartet og plant for at det skal oppnås optimal vedheft mellom underlaget og gulvbelegget.

Sterkt sugende undergulv skal primes innen det limes for å sikre en ensartet vedheft. På anhydritunderlag skal det benyttes en primer, som i tillegg til å sikre god vedheft, også forhindrer at fuktigheten i limet skader underlaget.

Gulvbelegget hellimes til underlaget med en limtype som er etter anvisninger fra leverandøren av lim- og gulvbelegg. Etter leggingen må en unngå å belaste gulvet før limet er herdet. Dette tar minst ett døgn.

All annen belastning av gulvet, fra for eksempel trappestiger, rullestillaser, transportvogner, møbler eller liknende, kan tidligst finne sted etter at limet har oppnådd full styrke. Dette kan variere avhengig av temperaturen – følg produsentens anvisninger.

Avhengig av rommets temperatur og luftfuktighet, tar dette minst 8 døgn, men det kan ta opp til 14 døgn før full styrke oppnås.

Gulvbelegg må ikke sveises før limet er herdet. Dette tar minst ett døgn, men om det limes på et trinnlydsdempende underlag av korkment eller liknende kan herdingsperioden bli vesentlig forlenget.

innhold