Fakta om tregulv

publisert 26.08.2015, sist endret 07.11.2023

Tregulv brukes i alt fra boliger til skoler og kontorer, hoteller, restauranter og lettere industrimiljøer. Utseende og egenskaper varierer etter type gulv, treslag og overflatebehandling.

Ulike typer tregulv

Tregulv brukes i alt fra boliger til skoler, næringslokaler, kontorer, hoteller, restauranter og lettere industrimiljøer.

Tregulv er et levende materiale, med naturlige variasjoner i utseende og egenskaper. Treverk påvirkes av luftfuktighet og temperatur. 

Innenfor produktområdet tregulv, finnes store variasjoner i både treslag og oppbygning av gulvet for å møte ulike krav til hardhet, bruksklasser og miljøer.

 

Tregulv lages både i massive varianter i heltre, og som sammensatte konstruksjoner i form av lamellparkett (flersjiktsparkett) og tynnparkett.

De vanligste treslagene som brukes i tregulv i Norge er eik, furu og gran, samt ask, lønn, bøk, bjørk, kirsebær og valnøtt.

Tregulv selges med ulike overflatebehandlinger og pigmenteringer, eller ubehandlet.

Før man beslutter hvilket gulv man skal velge er det viktig å sette seg inn i opplysningene som leverandøren gir i den tekniske spesifikasjonen som gjelder for produktet. Det er også viktig å få sett et representativt prøveareal av gulvet.

Siden trevirke er et levende materiale vil det kunne være stor variasjon mellom bord i samme pakke og også variasjon mellom produksjonsserier.

Sorteringsklasser

Råvarene ved tregulvproduksjonen sorteres etter en rekke estetiske egenskaper som for for eksempel størrelse og antall kvist, men også fargevariasjon, trestruktur, sprekk og andre virkesfeil kan det stilles krav til. Normalt vil større kvister og sprekker være fylt med sparkel.

Det finnes standarder med sorteringsklasser for hvordan råvaren til tregulvene skal sorteres, og også en fri klasse som de fleste produsenter benytter seg av. I den frie klassen definerer produsenten selv sorteringskriteriene. Dette henger sammen med at tre er et levende materiale, der to trestykker fra samme treslag kan se vidt forskjellig ut. Produsentene setter også selv navn på sine sorteringklasser.

I NS-EN 13489 er det definert tre sorteringsklasser, i NS-EN 13990 er det definert to klasser og i NS-EN 13629 er det definert tre klasser.

  • Hvor på stokken aktuell råvare er hentet, har også betydning for trematerialets hardhet. To trestykker fra samme treslag kan ha svært forskjellige egenskaper, både estetisk og teknisk.
  • Treets vekstforhold (jordsmonn og nedbør påvirker veden).
  • Naturlige fargeforskjeller i trestammen mellom kjerneved og ytved, gir også forskjellig hardhet.
  • Antall og størrelse på kvist, påvirker utseendet.

Det er viktig å huske at kravene til hver sorteringsklasse er maksimumskrav, og de fleste bordene vil være godt innenfor kravene. Husk at små prøver av parketten ikke nødvendigvis gir hele bildet av hvordan parketten ser ut, og det anbefales at man ser et større areal av gulvet, enten i virkeligheten eller på bilde, før man bestemmer seg.

CE-merking

CE-merking er ikke et kvalitetsmerke, men beviset på at produktet tilfredsstiller en harmonisert produktstandard. Produktet skal følges av en DOP/samsvarsærklæring som virker som gulvets reisepass innen EU.

CE-merket kan inneholde opplysninger om gulvets egenskaper i forhold til:

  • Reaksjon ved brann
  • Avgivelse av formaldehyd
  • Innhold av pentachorophenol
  • Bruddstyrke (maksimal belastning)
  • Sklisikkerhet
  • Evne til å lede varme
  • Holdbarhet

Merket skal følges av produsentens navn og/eller logo. År for CE merking, referanse til harmonisert standard, type gulv, anvendelsesklasse, brannklasse og totaltykkelse.

Hvis et tregulv er produsert i Norge og bare selges på det norske markedet, trengs ikke CE-merking.

 

 

Lyset påvirker gulvets utseende

Påvirkning fra sollys vil over tid endre fargen på treverk. I hvor stor grad og hvor raskt er avhengig av treslag og type overflatebehandling. Slike forskjeller vises under tepper, møbler eller annet inventar, der treet beholder sin opprinnelige farge eller gulner under tepper og møbler på grunn av fravær av lys. Dette er ikke en feil, men en naturlig prosess som noen ganger kan skje ved tre- og parkettgulv som er overflatebehandlet med oljebasert lakk, maling, olje eller hardvoksolje.

Motlys/slepelys fra vinduer, lamper og lignende påvirker treets utseende. Gulvets overflatestruktur vil derfor bli oppfattet forskjellig avhengig av lysinnfall.

 

Endringer i tregulvet på grunn av klimatiske forhold

I Norge råder annerledes klimatiske forhold enn i store deler av resten av verden. Her har vi store forskjeller mellom årstidene, med kraftige variasjoner i både temperatur og luftfuktighet. I tillegg bygges mange hus med gulvvarme og svært effektiv ventilasjon. Dette skaper store utfordringer for tregulv, som er et hygroskopisk materiale som forandres i takt med luftfuktigheten i omgivelsene.

Et naturlig materiale

Treverk trekker seg sammen og utvider seg med forandringer i luftfuktigheten i rommet. Det oppstår derfor naturlige endringer;

  • bredden på plankene
  • kuving av bord
  • sprekker i toppsjiktet
  • sprekker i skjøtene mellom bordene

Dette er ikke en feil med gulvet, men en naturlig prosess som dog kan begrenses med jevn gulvvarme og stabil luftfuktighet gjennom sesongen. 

Tregulv og gulvvarme

Ved gulvvarme er det viktig å være obs på at temperaturen kan bli høy under tette tepper og lave møbler. Se produsentens anvisninger for legging og bruksfasen. Les mer om gulvvarme her: Gulvvarme-og-gulvunderlag

Forandringene kan oppstå både på flersjiktsparkett og heltre. De største endringene gjennom året forekommer på gulv av massivt tre, mens endringer på flersjiktsparkett vil være mindre.

 

Temperatur og luftfuktighet

Den relative luftfuktigheten (RF), altså hvor mye vanndamp det er i luften, varierer med luftens temperatur og dermed med årstiden. I et normalt inneklima i Norge, vil det være høyere luftfuktighet om sommeren enn om vinteren. Oppsprekkingen oppstår om vinteren. 

Treverkbaserte gulv skal ha et inneklima mellom RF 30-60 % og temperatur 20-22 °C. Inneklima utover disse forutsetninger fører til oppsprekking, kuving, knirk, svelling/krymp i gulvet. Det anbefales å følge med på inneklimaet med et hygrometer og å følge gulvprodusentens anbefalinger. 

Tregulvets fuktinnhold vil til enhver tid balanseres med årstidens RF, slik at treet under normale omstendigheter har en fuktighet på opptil 11-12 % om sommeren og ned til 5-6 % om vinteren. Ved produksjon av parkett og tregulv tørkes trematerialet til rundt 7 % fuktinnhold, for å være tilpasset et normalt inneklima. 

  • Et lamellparkettgulv kan svelle eller krympe med 1 mm per breddemeter. For heltre er bevegelsen 1,5 mm per breddemeter.
  • Er gulvet lagt på gulvvarme blir endringen for begge gulvtyper større, oppsprekking kan oppstå. Dette er ikke feil på produktet, men naturlige avvik som ikke er grunn for reklamasjon. 

Andre og lokale oppvarmingskilder kan også påvirke gulvet og føre til oppsprekking.

Illustrasjon: Endringer i luftfuktighet, fører til at gulvbordene sveller og krymper. 

Inneklima påvirker tregulvet

Man skal være oppmerksom på at ventilasjonsanlegg fjerner fukt fra inneluften. Dermed kan den relative luftfuktigheten bli veldig lav, helt ned i 10-20 %, hvilket kan resultere i at toppsjiktet vil sprekke eller delaminere. Dette kan ikke gulvleverandøren holdes ansvarlig for.

Gulvvarme vil kunne gi høy temperatur i gulvet, lav luftfuktighet og ekstra uttørking av materialet. Derfor er det viktig å påse at gulvet er egnet for gulvvarme og at effekt og temperatur er jevn over gulvet og i henhold til leggeanvisningen, maksimalt 27 °C overflatetemperatur. Se leverandørens anvisninger. Vær obs på at dette gjelder også under tepper og møbler. Gulvvarmen skal styres av en gulvføler i samme flate. 

Les mer om gulvvarme og tregulv her: Gulvvarme-og-gulvunderlag

Ved endringer i klimatiske forhold kan det oppstå periodiske knitre- eller knirkelyder i gulvet, dette er helt normalt og er ikke et reklamasjonsgrunnlag.

Produksjonstoleranser

Tregulv leveres vanligvis i henhold til NS/EN 14342. Dette vil framgå av et eventuelt CE-merke. Gulvbordene lages innenfor maksimale toleransegrenser som beskrives av standarden.

 

Kilde: Fokus på tre nr 14, Parkettgulv, Treteknisk 

Det er viktig å være obs på at de nevnte toleransegrensene gjelder for produksjon. Etter legging kan det forekomme bevegelser i gulvet på grunn av endringer i temperatur og luftfuktighet som kan føre til endringer og at toleransene overskrides.

Rommets planløsning påvirker flytende gulv


Lamellparkett legges normalt flytende, det vil si uten fast forankring til underguvlet. Det gjør at gulvflaten beveger seg uavhenging av undergulvet ved endring i tempertur og luftfuktighet. 

  • Rommets form og tregulvets leggereting har stor betydning for hvordan et flytende gulv vil bevege seg. For eksempel vil en kvadratisk eller rektangulær gulvflate uten gjennombrytning av søyler eller andre bygningsdeler kunne bevege seg fritt og uhindret ved skiftende luftfuktighet.

  • Det anbefales å bryte av gulvet med en bevegelsesfuge ved døråpninger, vinkler og overganger til andre rom. Bevegelsesfugen skjules med en overgangslist.

  • Kjøkken, peis, ovner, rekkverk og garderobeskap og andre faste installasjoner skal ikke monteres oppå gulvet. Terskler må ikke limes til gulvoverflaten. Et flytende gulv må ikke festes til underguvet med lim, skruer eller andre festemidler. 

Følg leverandørens anvisninger, spesielt anbefalinger om rommets geometri, størrelse og klaringer til faste punkter.

Knirk og knitrelyder i tregulv

Spenningslyd fra tre kan forekomme, og høres som mindre knase- og knirkelyder. Det er helt normalt. Lyden kan være forskjellig fra årstid til årstid fordi treet utvider og trekker seg sammen på grunn av variasjon i temperatur og luftfuktighet.

Det kan være vanskelig å lokalisere hvor knirkelyden kommer fra, det trenger nødvendigvis ikke være selve tregulvet; det kan være undergulvet, skjøter, festemetoden eller mellom tregulvet og faste installasjoner.

Utbedring av knirking i gulv er vanskelig. Skal det utbedres må en vite hvor knirkingen kommer fra. Ofte ligger årsaken i undergulvet.

 

Mulige årsaker til knirk:

  • slitasje
  • ødelagt not/fjær
  • sig i bærekonstruksjonen
  • innfestinger 
  • ujevnheter i undergulvet
  • uttørking

Knirk i heltregulv på bjelkelag

Knirk i gulvbord lagt på bjelkelag skyldes som regel at bjelkene eller gulvbordene har vært for fuktige ved legging. Knirkelyden oppstår ved at gulvbordene beveger seg når de blir tråkket på og det gnisser mot spikrene/skruene. Samme problem oppstår hvis spikrene/skruene ikke er montert korrekt.


Knirk i flytende parkett

Lamellparkett legges som regel flytende. Det kan likevel tidvis forekomme knirking eller knitring grunnet ujevnt undergulv eller ved bruk av for mykt parkettunderlag. Knitrelyder kan også oppstå ved friksjon mellom underlag og undergulv.

Det finnes ingen standard eller andre regler for hvor mye et tregulv kan knirke. Normalt sier man at kneppelyder eller knastrende lyd som opptrer tidvis når man går over gulvet, regnes ikke som feil. Dette er en naturlig del av et tregulvs karakter.


Lyder som alltid høres når vi går over gulvet regnes som feil.

Se Treteknisk Fokus på Tre - Parkettgulv

Rengjøring og vedlikehold av tregulv

  • Tregulv skal beskyttes mot smuss og søle fra fottøy. Bruk avskrapingsmatter og dørmatter foran inngangsdøren.
  • Sett filtknotter under møbelben og legg plastunderlag under skrivebordsstoler for å beskytte gulvet mot riper og slitasje.
  • Unngå skarpe gjenstander, spisse stiletthæler og annet som kan ripe og lage merker i gulvet.


Daglig renhold

Daglig rengjøring utføres med tørre metoder. Vask etter behov med lett fuktet klut og egnet vaskemiddel. 

Vedlikehold

All overflatebehandlingen slites ved bruk. Oljete og hardvoksoljete overflater etterbehandles jevnlig, og før overflatebehandlingen blir gjennomslitt. Lakkerte og malte gulv vedlikeholdes ved nedmatting og re-lakkering. Ved sliping blir opprinnelig struktur og innfarging borte.

Leverandørenes anvisning om rengjøring og vedlikehold skal følges.

innhold