Fakta om vinyl og miljø

Vinyl er et av de mest brukte plastmaterialene i verden. Det er et allsidig plastmateriale, som finnes i ulike modeller med ulike egenskaper. Produkter og produksjonsmetoder utvikles stadig. Den vinyl som lages i dag er et godt miljøvalg, og kan ikke sammenlignes med gårsdagens.

Vinyl har unike egenskaper, og gjennom bruk av ulike tilsatser kan produktene skreddersys. Det gjør at materialet kan brukes innen vidt forskjellige bruksområder, fra ekstremt myke produkter som slanger og blodposer i helsevesenet, til harde produkter som vann- og kloakkrør. Eksempler på tilsatser er fyllstoffer, myknere og stabilisatorer.

Råstoffene som brukes for å lage vinyler vanlig koksalt (57 %) og fossil olje eller gass (43 %). Fra saltet lages biproduktene klor og lut. Klor brukes videre ved produksjonen, mens lut er et viktig råstoff for cellulose- og masseindustrien. Fra oljen og naturgassen lages etylen, som deretter reagerer med kloret og danner vinylklorid (VCM). Vinylklorid er en monomer som siden polymeriseres sammen til lange molekyler (polyvinylklorid=PVC).

På 1970-tallet oppdaget man at VCM er kreftfremkallende, og mengdene i arbeidsmiljøet ble derfor redusert med en faktor på 1.000. I EU finnes siden 1978 et direktiv som regulerer VCM i arbeidsmiljøet, og stiller krav til måling av eksponeringen. Ingen krefttilfeller forårsaket av VCM, er blitt oppdaget hos arbeidere som begynte etter 1978. VCM kan heller ikke gjendannes ved forbrenning eller lignende. Derfor er det ikke grunn til å være kritisk til bruk av vinyl grunnet VCM.

I vinylgulv brukes myknere for å gjøre gulvene myke og fleksible. Flere myknere i plastbelegg hører til gruppen ftalater. Et eksempel er DINP, som er vanlig i vinylgulv over hele kloden. DIDP forekommer også, og har lignende egenskaper. European Chemicals Agency, ECHA, har etter omfattende studier erklært at DINP og DIDP ikke utgjør en risiko for mennesker eller miljø ved bruk i gulv- eller veggbekledning.

Evalueringen fra ECHA kan leses i en rapport fra august 2013 (se referanser). Markedskrav har gjort at det i dag også finnes ftalatfrie og/eller biobaserte myknere i PVC-gulv, for eksempel DINCH, DOTP og myknere basert på planteoljer.

Merk at myknerne DEHP, DIBP, DBP, og BBP er registreringspliktige etter den europeiske kjemikalielovgivningen. Disse myknere brukes ikke i gulv- og veggmaterialer som er laget innen EU.

Enkelte tungmetaller, som bly og kadmium, ble tidligere brukt som stabilisatorer i noen vinylprodukter. Kadmium i gulv har dog vært forbudt i flere årtier, og bly er helt borte siden 90-tallet. 

Vinylbransjen ble tidlig oppmerksom på problemet med tungmetaller, og har utviklet mer holdbare alternativer, som for eksempel stabilisatorer basert på kalsium/zink.

Vinyler det plastmateriale som krever minst energi ved produksjonen – ca. 56,7 MJ/kg i følge statistikk fra den europeiske vinylbransjen, Plastics Europe (se referanser).

Gulv av vinyl klassifiseres som lite brennbart. Normalt klassifiseres de i det nest høyeste nivået i den europeiske brann-normen – klasse B_fl-s1. Vinyl er altså et alternativ for å tilfredsstille myndighetskravene til gulvmateriale i for eksempel rømningsveier og forsamlingslokaler.

Hvis en brann bryter ut og vinylmaterialet begynner å brenne, dannes ikke klorgass slik mange tror, men hydrogenklorid som i kontakt med vann danner etsende saltsyre. Ved å bruke spesielle tilsatser, kan man langt på vei redusere dannelse av røyk og saltsyre.

Vinyl gir dog ikke fra seg mer giftige branngasser enn andre vanlige byggematerialer, som for eksempel tre. Ved brann er karbonmonoksid, (CO), den vanligste dødsårsaken (90 – 95 % av dødsfallene).

Dioksiner er et fellesbetegnelse for en gruppe klorforbindelser. Det finnes totalt 210 ulike dioksiner, der 17 anses spesielt giftige. Dioksiner dannes som forurensing ved forbrenning, og i enkelte industriprosesser. Tidligere var utslippene store fra søppelforbrenning, samt produksjon av papirmasse og stål. Disse er blitt redusert i senere tid, i takt med bedre prosesser og strengere lover. Dioksindannelse er derfor ikke et problem ved energiutvinning fra vinyl.

I dag er forbrenning av biobrensler og ved de største kjente kildene til utslipp av dioksiner. Dannelse av dioksin ved produksjon av vinyler heller ikke et problem. Utslippene fra produksjon i for eksempel Sverige, står kun for cirka 0,1 promille av de totale industriutslippene til luft. 

Å utelukke materialer som slipper ut dioksiner ved produksjonen, innebærer også at et antall andre viktige byggematerialer ikke kan godkjennes. Dette gjelder for eksempel sement, jern og stål.

Vinylgulv er ofte det teknisk beste alternativet, sett til bruken av lokalet, drift og vedlikehold, samt gulvets levetid. Vinylgulv egner seg godt i rom der slitasjen er stor eller der hygienekravene er høye. 

Vinylgulv er enkle å holde rent. Utover krav til hygiene og slitasjemotstand, kan det også stilles krav til brannsikkerhet, elektrisk avledning, og vanntetthet med mer.

Teknisk forskrift setter krav til at våtrom skal være tette. Våtromsnormen og Norsk Standard henviser til riktig utførelse som gir tette konstruksjoner.

Vinylbelegg har vært benyttet som membran i våtrom med gode resultater i en årrekke. Vinylbelegg fungerer utmerket som både overflate, og membran under keramiske fliser i våtrom.

Vinylgulv er slitesterke og har lang levetid, det er lite behov for pleie- og rengjøringsmidler i løpet av levetiden. Levetiden og det begrensede kjemikalieforbruket gir en lav miljøbelastning.

Vinylkan smeltes ned og gjenbrukes til nye produkter. En stor fordel med vinyler at det kan gjenbrukes mange ganger, uten å miste sin funksjon.

Ren vinyl kan smeltes ned opp til syv ganger, og samtidig beholde sine egenskaper. 

I Norge finnes etablerte system for innsamling og retur av vinylgulv, der installasjonsspill og returneres til produsenten der det materialgjenvinnes.

CAS-nr 9002-86-2.

Smeltepunkt: 212° C.

Kokepunkt: dekomponeres.

Damptrykk: meget lavt

Løses i vann: uløselig

Kilde: Kemikalieinspektionen

• Evaluation of new scientific evidence concerning DINP and DIDP In relation to entry 52 of Annex XVII to REACH Regulation (EC) No 1907/2006, Publ.date: August 2013
• Naturvårdsverket, 2015: https://utslappisiffror.naturvardsverket.se/sv/Amnen/Klorerade-organiska-amnen/Dioxin/
• ESPA, 2015: http://www.stabilisers.eu/
• Plastics Europe, 2015: https://www.plasticseurope.org/en/focus-areas/circular-economy
• PVC Europe, 2015: https://pvc.org/about-pvc/vinyl-chloride-monomer-vcm-production/