Gulvvarme og gulvunderlag

Ved prosjektering av gulvvarme må det tas hensyn til hvilket gulvmateriale som skal brukes i rommet, og produsentens monteringsanvisning må følges. Det må også tas hensyn til hvordan rommet brukes og innredes.

Innledning

Gulvvarme generelt er i stadig mer bruk både i nybygg og i forbindelse med rehabiliteringer. Det er i hovedsak to gulvvarmesystemer som benyttes i Norge, vannbåren eller elektrisk. Ved prosjektering av gulvvarme må det tas hensyn til hvilket gulvmateriale som skal brukes i rommet, og produsentens monteringsanvisning må følges. Det må også tas hensyn til hvordan rommet brukes og innredes.

Årsaken er at noen gulvmaterialer kan skades av for høye temperaturer som følge av tildekning av gulvet, feiljustert eller manglende styring av gulvvarmen, eller en ufordelaktig installasjon. Gulvet er sammensatt av flere deler, der de ulike inngående komponentene må spille på lag for at sluttresultatet skal bli bra i det lange løp.

Ved all gulvvarme må brukeren være oppmerksom på at tepper, møbler med tett sokkel, sacco-sekker o.l. vil isolere for varmen, og overflatetemperaturen vil da kunne bli vesentlig høyere enn anbefalt maksimal temperatur, 27 grader i gulvets overflate.

Parkett, laminat og hybridgulv er laget av levende materialer som påvirkes av fukt og varme. Dette er ufravikelige egenskaper ved materialet som må tas hensyn til.

Prosjektering/dokumentasjon

Ved prosjektering av et bygg må det i planleggingsfasen tas hensyn til hele gulvkonstruksjonen samlet. Alle deler i konstruksjonen; fra gulvmateriale til gulvvarme og undergulv, inkludert avretting/sparkling og bruk av underlagsmateriale for gulvet, må fungere sammen over tid.

Eksempel: Gulvleverandøren blir holdt ansvarlig for sprekker i skjøter mellom bord, eller at staver slipper fra enkelte parkettbord.

Merknad: Ved en reklamasjon/befaring på gulvmaterialet, er det vanskelig for gulvleverandøren å vite/bevise hvordan undergulvet er bygd opp, for å se om det er inneklima (relativ fuktighet i rommet), gulvmaterialet eller undergulvet som har forårsaket problemet. Ofte finnes opphavet til skaden under selve gulvmaterialet. Derfor skal det føres protokoller/egenerklæringer for utførelser av arbeider som blir tildekket etter at gulvet er lagt. FDV-dokumentasjon skal vedlegges ved overlevering av prosjektet.

Byggetid/oppstartfase

Mange nye hus bygges med gulvvarme som eneste varmekilde. Kombinert med korte byggetider og manglende uttørking kan dette føre til mye fukt i undergulvet.

For å drive ut fukt ut av betongen før gulvlegging brukes gulvvarmesystemet, ved at varmen slås av og på i sykluser i henhold til NS 3420-T. 

NB: Når gulvvarmen står på presses fukten oppover og fordamper i overflaten. Samtidig virker gulvvarmen som «dampsperre» slik at fuktighet som er under ikke kommer opp mot den tørrere delen av betongen på oversiden av varmekablene. Når gulvvarmen slås av er det viktig å la den være av tilstrekkelig lenge, slik at mer fukt skal kunne vandre opp.Testing av gulvvarmesystemet skal alltid utføres før overgulvet legges.

Raske temperatursvingninger når gulvvarmen slås på for første gang, gjerne i kombinasjon med høy RF i undergulvet, kan først føre til oppfukting, og så til kraftig uttørking som kan gi sprekkdannelse og knirk og kuving i trebaserte gulvmaterialer.

Merknad: Gradvis økning av temperatur når gulvvarmen skrus på for første gang i forbindelse med oppstart er anbefalt for alle gulvtyper.

Det anbefales å aldri skru av gulvvarmen helt. Se mer om det under. 

Maksimal temperatur i gulvets overflate

De fleste gulvleverandører anbefaler maks 27 grader i gulvets overflate. Dette gjelder også under tepper og tette møbler.

ILLUSTRASJON: MAKS TEMPERATUR: Gulvleverandører anbefaler som regel at den maksimale temperaturen i gulvets overflate aldri overstiger 27 °C. Bildet til venstre viser lokal oppvarming og bildet til høyre viser resultatet på parketten. Foto: Leif Johansen/Lejoconsult

Temperaturen styres med termostater og følere. Bruk en termostat med mulighet for å velge og endre førende føler. De fleste vannbårne systemer mangler begrensningsføler i gulvet. Her bør det vurderes å bytte til en termostat som også har gulvføler.

Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvor følerne plasseres, og hva de skal måle.

Ved plassering av gulvføleren må man tenke på hvilken funksjon/hvilket rom/hvordan de skal plasseres:

Eksempler:

  • Bad med fliser: Gulvføleren plasseres 1 meter innenfor terskelen til badet.
  • Bad med belegg: Gulvføleren bør plasseres der det er hensiktsmessig for best mulig regulering av temperaturen, gjerne 1 meter ut fra området ved vask eller 1 meter innenfor terskelen. Vær obs på temperaturen blir vesentlig høyere under eventuelle baderomsmatter, skittentøykurver og andre tette gjenstander.
  • Oppholdsrom med parkett/laminatgulv: I oppholdsrom brukes en romføler som førende føler, sammen med en begrensningsføler i gulv. Disse plasseres der det er hensiktsmessig for best mulig regulering av temperaturen. Vær obs på temperaturen blir vesentlig høyere under eventuelle sacco-sekker, salongtepper, møbler med tett sokkel og andre tette gjenstander.
  • Stue/kjøkken i åpen løsning med sammenhengende gulvflate: I åpne planløsninger skal det ikke være flere varmesoner i samme gulvflate.
    Merknad: Ved flere varmesoner skal termostatene kalibreres opp mot hverandre fordi det er avgjørende med samme temperatur i hele gulvflaten. Det er avgjørende at gulvvarmen er jevnt fordelt over hele gulvflaten.

Temperatursvingninger

Rask temperaturøkning når gulvvarmen slås på for første gang, i kombinasjon med høy RF vil gi kraftig uttørking av trebaserte gulvmaterialer samt LVT. Også under bruk vil temperatursvingninger i gulvvarmen kunne forårsake knirk, knatrelyder, uttørkning og oppsprekking av gulvmaterialet.

Gulvvarmesystemer bør ikke skrus helt av under den varme årstiden, fordi det vil kunne tillate fukt under å vandre opp i konstruksjonen. For å unngå kondensering og fuktvandring, anbefales også at varmen i gulvet ikke går under 15 grader.

Merknad: Strålingsvarme (solinnstråling ved vinduer) og lokal varme fra peis, panelovner, varmepumper, kan gi for høy varme i gulvoverflaten, med risiko for skader. 

Merknad: Det er ofte behov for solskjerming (f.eks gardiner, markiser, screens etc.) for å redusere lokal oppvarming av gulvmaterialet ved store vinduer.  

Nattsenking/sparetemperatur

Fra og med 1.1.2022 innføres «ECOdesign-direktivet» med krav til nattsenking/sparetemperatur. Dette vil kunne føre til temperatursvingninger i gulv mellom f.eks. dag og natt. Ved bruk av parkett-, laminat- og hybridgulv (laminatkjerne med belegg på overflaten), vil raske og store temperatursvingninger kunne føre til sprekkdannelse. 

Inneklima

For tørr luft kan føre til opptørking av trematerialer, og sprekkdannelse i for eksempel laminat- og parkettgulv. For trebaserte gulv er det normalt anbefalt RF rundt 30-60 prosent. Endring av fukt vil påvirke gulvmaterialet i trebaserte gulv, og det er ønskelig med en RF som er så stabil som mulig gjennom hele året. Når luftfuktigheten kommer ned under 30 % skjer naturlige endringer i treverket.

Bransjen vet at i lengre kuldeperioder om vinteren så vil luftfuktigheten synke, ofte godt under 30 % og ned mot 20 %. Store sesongbaserte svingninger i luftfuktigheten vil påvirke gulvmaterialet ved at det kan oppstå kuvinger, knirk og marginale sprekker. Dette er en naturlig egenskap ved trematerialer som er hygroskopisk. Ofte forsvinner slike tegn på lav luftfuktighet etter en lengre periode med høyere luftfuktighet, om gulvet ellers er lagt i henhold til anvisninger (flytende gulv uten fastlåsninger, f.eks. kjøkkeninnredning, peis etc.). 

Ved RF under det leverandøren av gulvet tilråder, kan trebaserte gulvmaterialer få bestående skader som ikke går tilbake etter at RF igjen stiger. Slike skader i gulvet som kommer av for lav RF i rommet under lengre perioder, vil normalt ikke være grunnlag for reklamasjon. 

Merknad: Bransjen anser at RF under 20 % som for lav. 

ILLUSTRASJON: LØVSPREKK: Løvtynne sprekker, spesielt i eik, kan oppstå ved uttørking av treverket en tid etter legging eller etter lakkering. Sprekkene går på skrå i treverket, ikke vertikalt, og følger ofte årringer eller margstråler. 

 

I perioder med svært tørr luft kan det derfor være behov for enkle tiltak for å øke luftfuktigheten inne. Å bruke en luftfukter, å ikke bruke avtrekksvifte ved koking av poteter, å tørke klesvasken i stuen eller la døren til baderommet stå åpen etter dusjing kan hjelpe. Et rimelig hygrometer er en god investering. I Norge oppleves lav RF i fyringssesongen, mens høy RF oppleves som regel mest i august, september og oktober.

Merknad: Folkehelseinstituttet anbefaler en RF på mellom 20-70 % for å unngå skader og helseplager slik som lukt, mugg, bygningsskader, statisk elektrisitet, slimhinne- og øyeirritasjon samt uttørring av huden. Les mer her hos FHI.

Merknad 2: Et gulv av trebaserte materialer, så som parkett, laminat og noen hybridgulv vil søke å tilpasse seg byggets likevektsfuktighet. Derfor er ofte den første fyringssesongen den mest krevende. Gulvflaten vil krympe og svelle som en helhet, og derfor er avstander til alle faste punkter avgjørende samt at det ikke finnes skruer, spiker eller lignende som hindrer bevegelsene. Gulvflaten reagerer ikke direkte på endret RF, det vil ofte ta 2-3 uker før gulvet begynner å reagere. Dette avhenger noe av typen overflatebehandling som er benyttet, og krymping kan skje raskere ved gulvvarme.

 

Leggereting, trykkfordeling og varmefordeling

Parkettgulv, laminat, LVT og hybridgulv skal legges på tvers av varmekabler/varmerør som ligger i utfreste spor/slisser i plater. Ellers vil noen skjøter havne direkte over rør/kabel, og da vil det oppstå vertikal bevegelse og sprekkdannelse. Ved bruk av trykkfordelende plater, kan alle gulvtyper legges i valgfri retning.

Merknad: Ved laminat, parkett, LVT og hybridgulv bør underlagsplater legges på tvers av lengderetningen og i forbandt. Hvis beskrivende ledd eller leverandør av underlagsplater anbefaler legging i lengderetningen, skal trykk- og varmefordelende plater (gulvgips/Fermacell) brukes i tillegg.

Merknad: Enkelte parkettprodusenter anbefaler 14 mm parkett og laminat eller tykkere, for legging direkte på slissegulv. Ellers brukes en trykk- og varmefordelende plate i tillegg. Se produsentens anvisning for avklaring. 

Elektrisk gulvvarme

Elektrisk gulvvarme er mer og mer i bruk, særlig ved rehabilitering, men også som tradisjonelle varmekabler innstøpt i betong.

Innstøpt gulvvarme: Før legging av et flytende overgulv må det alltid legges en fuktsperre, for eksempel 0,20 mm PE-folie (polyetylen), og et godkjent underlag for det valgte overgulvet. NB! Enkelte gulvunderlag har integrert fuktsperre, og enkelte gulv har integrert gulvunderlag.

Varmefolie: Såkalte løstlagte elektriske gulvvarmesystemer som folier, matter, kabler på nett og lignende er typiske rehabiliteringsløsninger. Disse er ment som undervarme for stive og kompakte overgulv som f.eks. parkett, laminat og enkelte hybrid-LVT og rigid-LVT.

LVT eller andre belegg, kan IKKE legges direkte på slike systemer uten først å legge ut et solid trykkfordelende materiale. Følg alltid anvisningene til gulvleverandør og leverandør av underlagsmateriale for gulvvarmen.

Ved valg av LVT brukes ikke fuktsperre om det valgte underlaget er egnet for direkte legging mot betong. Ved helliming av overgulv ned til betongen må betongen ha maks 75% RF.

Det er viktig at gulvvarmen kan styres med gulvføler, og er begrenset slik at det aldri oppnås mer enn 27 grader C i overflatetemperatur.

Leverandøren av gulvvarmesystemet MÅ kunne bekrefte at benyttet underlag eller den totale oppbyggingen av systemet, har en trykkfasthet og kompresjonsstyrke som ivaretar kravene for det valgte overgulvet. Er oppbyggingen for myk vil overgulvet kunne sprekke opp, gi knirk eller lignende.

  • Følg leverandørens anvisninger vedrørende dimensjonering og effekt av varmesystemet.
  • Før legging av et flytende overgulv må det alltid legges ei fuktsperre, for eksempel 0,20 mm PE-folie og et godkjent underlag for det valgte overgulvet.
  • Kablene MÅ være jevnt fordelt og ikke legges i samlinger som kan skape lokal overoppheting.
  • Maksimal temperatur 27 grader i gulvets overflate – også under tepper og møbler. Tepper med gummiert bakside og eksempelvis saccosekker magasinerer varme og kan føre til at gulvet blir overopphetet. Vær bevisst på hva gulvet dekkes med.
  • For elektrisk varme innstøpt i betong er det helt avgjørende at gulvvarmen blir slått på og av vekselsvis inntil betongen er tilstrekkelig uttørket. På denne måten pumpes restfukt ut fra betongen før valgt fuktsperre og underlag legges for overgulvet. Om det valgte overgulvet skal hellimes er denne prosessen helt avgjørende også for limets funksjon og vedheft.
  • Elektrisk gulvvarme kan føre til raske temperatursvingninger i gulvet og større uttørkning av gulvmaterialet.
    Merknad: Ved tynne gulvmaterialer og gulvvarme med høy effekt når varmen overflaten raskt. Store/raske temperatursvingninger og høy temperatur/overopphetning kan skade gulvmaterialet.
  • Ved elektrisk gulvvarme anbefales bruk av kabler med lav effekt per løpemeter og heller bruke flere meter med kabel, fremfor bruk av færre meter kabel med høy effekt. Hensikten er å få en god fordeling av gulvvarmen øver en større flate. Slik unngås også overoppheting.
  • Leverandør av varmekabel må spesifisere overdekning/leggedybde, leggemønster og effekt per kvadratmeter for å gi en god varmefordeling i gulvet.
  • Merknad: Varmefolie bør tapes sammen slik at den ikke beveger seg, følg monteringsanvisningen. Folie som ikke er festet godt nok, kan krølle seg under gulvet.

Vannbåren gulvvarme

Vannbåren varme blir lagt i rør fra fyrkjele med regulator for rett temperatur på vannet. Rørene legges i sløyfer som fordeles til forskjellige rom. Rørene er enten innstøpt i betong eller avrettingsmasse, eller lagt i sporede gulvplater med varmefordeling mellom rørene, som regel i aluminium.

Ved sporede sponplater eller lignende ligger varmerørene «åpne» og som regel presset ned i varmefordelende plater av aluminium. Denne løsningen må kombineres med bruk av solide, varme- og trykkfordelende plater.

Under trebaserte gulv skal det benyttes et diffusjonstett materiale (for eksempel 0,20 mm PE-folie) og et tilstrekkelig trykkfast underlag. Det er helt avgjørende at produsentenes anvisninger følges, både for gulvvarmesystemet som sådan og for det valgte overgulvet.

  • Følg leverandørens anvisninger vedrørende dimensjonering og effekt av varmesystemet.
  • Ved dimensjonering av vannbåren gulvvarme er det viktig å velge riktig dimensjon på rør for å oppnå tilstrekkelig gjennomstrømning av vannet.
  • For vannbåren varme innstøpt i betong er det helt avgjørende at gulvvarmen blir slått på og av vekselsvis inntil betongen er tillstrekkelig uttørket. På denne måten pumpes restfukt ut fra betongen før valgt diffusjonssperre og underlag legges for overgulvet. Om det valgte overgulvet skal hellimes er denne prosessen helt avgjørende også for limets funksjon og vedheft.
  • Vannbåren gulvvarme fungerer best når den er støpt ned.
  • Ved bruk av slissegulv, kan enkelte parketter fra 14 mm tykkelse legges på tvers av varmerør. Ellers benyttes trykk- og varmefordelende plater (for eksempel gulvgips/fibergips).
  • Rørsløyfene må være jevnt fordelt over hele gulvflaten. Det må ikke forekomme konsentrerte «gater» med rørsamlinger som kan skape overoppheting av overgulvet.

Overdekning innstøpte varmekabler

Avretningsmasse over lavtbyggende varmegulv: Tykkelse og kvalitet på avretningsmassen bør velges i samråd mellom leverandør av avretningsmasse og gulvvarmesystem, med hensyn tatt til maksimal overflatetemperatur i gulvoverflaten.

Merknad: Hele gulvkonstruksjonen må prosjekteres for å tåle den belastning gulvet vil utsettes for i bruksfasen. 

Trykkfast termounderlag

Når det under parkett, laminat, hybridgulv og LVT installeres et termounderlag som både fordeler varme og trykkbelastning må underlaget å blant annet være trykkfast, tåle kompresjon og ha stor gjenreisningsevne. Valg av type termounderlag gjøres etter anvisning fra leverandøren av gulvvarmesystemet, med hensyn tatt til monteringsanvisning fra gulvleverandør.

 

ILLUSTRASJON: KOMPRESJON: Gulvunderlag må tåle belastning uten å presses sammen.

 

EPLF (european Producers of Laminate Flooring) og MMFA (Multilayer Modular Flooring Association), har opprettet anbefalinger vedrørende belastningsegenskaper til trykk- og varmefordelende underlagsmaterialer.

Den europeiske foreningen for laminatgulvprodusenter, EPLF, har utviklet en standard for krav til underlag for laminat. I denne fremmes blant annet krav på at kompresjonsstyrke er slik at det valgte underlaget skal ha en maksimal deformasjon på 0,5 mm ved belastning, og denne skal «springe tilbake» når lasten fjernes.

For laminat og hybrid gjelder følgende for krav til kompresjonsstyrke, CS, for et valgt underlag:

Kompresjonsstyrke

(ved 0,5 mm deformering)

MinimumskravTeststandard
 150 kPaEN/NS 826

 

Dette betyr at ved en belastning på 15 tonn per kvadratmeter, skal underlaget ikke deformeres er enn 0,5 mm. CS-verdiene skal altså være i tråd med EN/NS-normen 826.

Merknad: For dårlig kompresjonsstyrke kan føre til knirk, knatrelyder og oppsprekking av skjøter i gulvet.

Trykkfaste termounderlag bør legges i forbandt og på tvers av skjøtene i gulvmaterialet.

 

 

For LVT gjelder følgende for krav til kompresjonsstyrke, CS, for et valgt underlag:

Kompresjonsstyrke LVT

(ved 0,5 mm deformering)

Minimumskrav
 400 kPa

 

Ved laminat, parkett, LVT og hybridgulv bør underlagsplater legges på tvers av lengderetningen og i forbandt. Hvis beskrivende ledd eller leverandør av underlagsplater anbefaler legging i lengderetningen, skal trykk- og varmefordelende plater (gulvgips/Fermacell) brukes i tillegg.

Merknad: Enkelte gulvleverandører kan stille andre krav - derfor er det viktig å alltid lese og følge gulvleverandørens egne anvisninger.

 

innhold