Fakta om tepper og teppefliser

Tepper framstilles i dag hovedsakelig ved tufting, men kan også være vevd. De kan framstilles av forskjellige materialer, f.eks. ull eller nylon av ulike slag. I daglig tale omtales tepper gjerne som tepper, teppefliser eller nålefilt.

Tepper har en rekke utmerkede egenskaper blant annet i forbindelse med lyd og akustikk. For å oppnå de ønskede egenskapene, kan tepper framstilles på forskjellig måte og være med eller uten bakside. Det kan dessuten tilsettes ulike komponenter under produksjonen, f.eks. stoffer som forbedrer teppets branntekniske og elektrostatiske egenskaper.

Tepper skal være CE-merket. Den felles standard NS/EN 14041, som ligger til grunn for CE-merkingen, gjelder både for produksjon og bruk i Europa.

Det er produsenten, eller den forhandler som markedsfører produktet, som er ansvarlig for CE-merkingen.

De egenskaper som er omfattet av standarden framgår av ZA i NS/EN 14041+AC: 2005:

• Reaksjon ved brann
• Innhold av pentachlorophenol
• Vannbestandighet
• Sklisikkerhet
• Antistatiske egenskaper
• Isolasjonsevne
• Bestandighet mot brann

CE-merking er ingen kvalitetsmerking, men en felles standard som fungerer som teppets reisepass innenfor det europeiske fellesskapet.

Emballasjen skal være påført CE-merking.

NS/EN 14041:2005 Nbnb-CPD-zzz (Nummer på overensstemmelsessertifikatet) Produsentens navn Varebeskrivelse

Figur 1. Eksempel på CE-merking av tepper under system 1 i henhold til standardens anneks ZA.

06 Nbnb-CPD_zzz (Nummer på overensstemmelsessertifikatet) Produsentens navn Varebeskrivelse

NS/EN 14041:2005

DC/EN 1307

Figur 2. Eksempel på CE-merking som vil fremgå av det tekniske databladet for teppet.

Tepper fremstilles enten ved tufting eller veving. Tufting er den mest benyttede metoden. Ved fremstilling av tuftede tepper er utgangspunktet en bærevev. Ved hjelp av en tuftemaskin sys luvgarnet ned i bærevevet.

Det produseres enten løkker eller oppskåret luv.

For å forsterke luvgarnets forankring i bæreveven, legges en bakside, som enten kan være en syntetisk vev, et filtlag, jute eller latex. Baksider av latex kan være mer eller mindre kompakte.

Ved fremstilling av vevede tepper skjer prosessen ved at luvgarnet sammenveves med langsgående garn (binderenning) og tverrgarn (innslaget).

Fibrene som benyttes som luvgarn/slitesjikt, kan være ull, polyamid (nylon), polyester, acryl eller polypropylen. Ofte blandes ulike fibre for å utnytte de ulike variante

nes egenskaper.

Oppbygning av et tuftet teppe:

Illustrasjon: Oppbygning av et vevet teppe

Sliteflate
1. Luvgarn
Bunn
2. «Binderenning»
3. «Innslaget»
4. «Fyllrenning»

Tepper fås i forskjellige varianter, som hver i sær finnes i mange farger og mønstre. Tepper produseres primært som banevare, eller som teppefliser.

Tepper har en overflatestruktur som gjør at de kan fange opp og holde på støvpartikler inntil flaten blir rengjort, f.eks. ved støvsuging. Strukturen gjør også at teppet har særdeles gode lyddempende egenskaper.
Motstandsevne overfor skitt er avhengig av teppetypen og de benyttede materialer.

Til dokumentasjon av teppers bruksegenskaper finnes to felles, europeiske standarder:

• NS/EN 1307, benyttes til tepper med luv (f.eks. tuftede og vevede)
• prEN 15114, benyttes til nålefilt (f.eks. flatvevde tepper)

Begge standarder klassifiserer prosjekttepper i 3 klasser i forhold til trafikkintensitet:

Bruksklasser

Mye bruk	Normal bruk	Mindre bruk
33	32	31

Tabell 1. Europeiske symboler for bruksklasser.

Tabell 2. Veiledende sammenheng mellom bruksklasser og lokaltyper.

Ved valg av teppe, bør det overveies om andre egenskaper, som ikke inngår i klassifikasjonen, har betydning og kan være avgjørende for valg av teppetype. Følgende bør inngå i vurderingen:

• Trinnlydsdemping
• Akustisk absorbsjonskoeffisient
• Egnethet til bruk i rom med følsomt elektronisk utstyr
• Egnethet i områder hvor det benyttes utstyr med hjul
• Varmetransmisjonsmotstand
• Egnethet for bruk i rom med gulvvarme
• Dampdiffusjonsmotstand

Ved prosjektering skal det påses at kombinasjonen undergulv – lim og teppe ikke medfører utilsiktede virkninger under senere bruk:

• At tiltenkte rengjøringsmaskiner, -midler og –metoder er anvendelige
• At farge og mønstervalg er egnet sett i relasjon til den aktuelle bruken (skitt og slitasje).
• At undergulvet er tilstrekkelig ledende.

Farger og mønstre har avgjørende betydning for hvordan vi oppfatter teppets utseende og dets behov for rengjøring F.eks. vil skitt oppfattes som verre på et lyst, ensfarget teppe, enn på et mønstret teppe med mørke farger.

For å bevare et pent visuelt inntrykk av teppet, må det lyse, ensfargede teppet nødvendigvis rengjøres oftere enn det mørke, mønstrede. Dessuten vil det lyse, ensfargede teppet raskere få en endring i utseendet.

Tabell 3 (sse under) illustrerer at tepper i lyse, sarte farger oppfattes som langt mer skitne enn tepper i mørke farger – skjønt det skal sies – at lys skitt, f.eks. en hvit tråd, vil fremstå langt tydeligere på mørke farger.

Et lyst, ensfarget teppe krever derfor oftere rengjøring for å opprettholde et tilfredsstillende inntrykk. Tilskitning «100» er maksimal oppfattelse av skitt (100 %) - de øvrige prosentdeler er sett i forhold til maksimal verdi.

Tabell 3. Oppfatningen av skitt avhenger av fargen på teppet. Ved samme nivå av tilskitning oppfattes tepper i meget lyse farger, f.eks. hvit, langt mer skitne enn tepper i mørke farger.
Tilskitning 100 er maksimal oppfattelse av skitt (100 %) - de øvrige prosentdeler er sett i forhold til maksimal verdi.
*Lyshet eller verdi jfr. CIELAB-enhet for beskrivelse av farger.

Om et teppe ikke får tilstrekkelig rengjøring, kan det få et mindre pent utseende. Denne prosessen går raskere for lyse, ensfargede tepper enn for mørke, mønstrede tepper. Som tommelfingerregel vil teppets levetid bli redusert med de faktorer som er gjengitt i de nedenstående tabellene 5 og 6.

Tabell 5. Hvis rengjøringsfrekvensen er for lav, kan teppets levetid bli redusert med de nevnte bruksfaktorene.
*Lyshet eller verdi jfr. CIELAB-enhet for beskrivelse av farger.

Tabell 6. Hvis rengjøringsfrekvensen er for lav, kan teppets levetid bli redusert med inntil de nevnte levetidsfaktorene.

• Et ensfarget teppe legges på et areal hvor det er mye trafikk. Det har en forventet levetid på 6 år.
• Om teppet er lyst (lyshet = 65, se tabell 5) vil brukstiden bli redusert i henhold til faktor 0,7.
• Om det i tillegg er ensfarget (se tabell 6) vil levetiden ytterligere reduseres med faktor 0,8.
• Det vil si: Hvis begge disse forutsetningene er til stede – blir levetiden for teppet redusert i henhold til dette regnestykket: 6 år x 0,7 x 0,8 = ca. 3 år, om det ikke rengjøres riktig.
• Om en i stedet velger et mørkt teppe med et stort dominerende mønster, vil levetiden bli som følger: 6 år x 1,0 (mørkt teppe) x 1,20 (stort, vilkårlig mønster) = ca. 7 år.
• Det er altså mulig å øke den forventede levealderen ved å velge et mørkere og/eller mer mønstret teppe.

Det skal være avsatt tilstrekkelig tid til at teppe og eventuelt lim skal kunne akklimatiseres. Materialene skal derfor anbringes på arbeidsstedet ett døgn før utlegging og tilskjæring.

Skal teppet limes til undergulvet, skal temperaturen i luften være 17 – 25 grader og luftfuktigheten 35 – 75 RF. (Se seksjonen – Liming av tekstile gulv)

Undergulvet skal ha den samme planhet som kreves av det ferdige gulvet, normalt +/- 3 mm på et tometers rettholt. (Om planhet – se seksjon – Undergulv)

Skal teppet limes direkte på et støpt dekke, må betongens restfukt høyst være 85% RF.
(Om fukt – se seksjonen – Liming av tekstile gulv)

Det må ikke være kraftig trekk eller direkte sol på stedet der teppet legges.

Teppebaner skal alltid ligge i samme retning i rommet og det skal benyttes baner fra samme produksjon. Det er viktig at banene legges ut fortløpende i riktig rekkefølge i henhold til batch-nummer.

Banene legges – som hovedregel – med skjøtene vinkelrett på den mest lyssterke vindusveggen.

For mønstrede tepper er det viktig at de kontrolleres for mønstertilpasning før leggingen.

Skjøter bør, så vidt mulig, unngås på de mest utsatte stedene, som for eksempel ved døråpninger, inngangspartier og på steder det vil bli benyttet kontorstoler med hjul.

Skjøter skal utføres ved renskjæring av kanter og med mønstertilpasning ved mønstrede tepper.
Leverandørens anvisninger for tilskjæring og gjennomskjæring skal følges.

Det må ikke plasseres møbler, inventar m.m. på teppet før limet er herdet.

Teppefliser skal alltid legges etter leverandørens anvisning av retning og det skal benyttes fliser fra samme produksjon.
 
Det finnes forskjellige metoder for teppeflislegging: retningsfri, monolittisk, kvartsving, blokk, forbandt og duolittisk.

Med plankeformat er fiskebensmønster ytterligere en mulighet.
Ved alle leggemetoder vil retningen på pilene på baksiden av flisen hjelpe til med å skape riktig mønster for produktet.

Etter hvert som flisene legges mot hverandre, sjekk skjøtene ofte med fingrene for å forsikre deg om at de ligger riktig mot hverandre.

I alle faser av leggingen bør man være ekstra oppmerksom på at flisene ligger tett mot hverandre, slik at undersidene på tilstøtende fliser ligger inntil hverandre. Garnet på oversiden bør børstes tilbake for å unngå at det kommer i klemme i skjøtene. Glipper i skjøter vil føre til forskyvninger i teppet. Unngå for mye press på tilstøtende fliser, da det kan føre til at de buler eller bøyer seg.

Det bør ikke plasseres møbler, inventar m.m. på teppe før limet er herdet.

Framtidige brukere av teppegulvet skal opplyses om korrekt rengjøring, ettersom feilaktig rengjøring kan skade teppet. For daglig renhold benyttes støvsuger.

Leverandørens anvisning om rengjøring skal følges.

For å unngå skader på teppet bør det ferdige gulvet tildekkes med materialer som beskytter mot mulige belastninger, inntil rommet tas i bruk.

For å oppnå klassifisering skal det foreligge dokumentasjon for at det er foretatt testing av teppets egenskaper på et institutt eller i et laboratorium som er godkjent av ECRA (European Carpet and Rug Association).

For å oppnå klassifisering, kreves egenskaper som tilfredsstiller NS/EN 1307 eller prEN 15114 – og dokumentasjon:

• Egenskaper og krav for tepper med luv, klassifisert i henhold til NS/EN 1307.
  (Fremgår av tabell 7.1 – 7.2 og 7.3)
• Egenskaper og krav for naålefilt klassifiseres i henhold til prEN 15114.
  (Fremgår av tabell 8.1 – 8.2 og  8.3)

Klassifisert i henhold til NS/EN 1307:2005

Tabell 7.1. Grunnkrav som alle tepper skal oppfylle.

Tabell 7.2. Ytterligere krav som skal oppfylles av tepper som ønskes klassifisert.

Tabell 7.3. Ytterligere krav som skal oppfylles av tepper som ønskes klassifisert.

Note: Løst lagte teppefliser er definert som fliser som lett kan fjernes med håndkraft.
Permanent fastlimte teppefliser er definert som fliser som er fastlimt etter produsentens anvisninger.
Festede teppefliser er definert som teppefliser som kan tas av og legge på igjen etter produsentens anvisninger.

Tabell 8.1 Basiskrav som alle tepper skal oppfylle.

Tabell 8.2. Ytterligere krav som skal oppfylles av tepper som ønskes klassifisert.

Tabell 8.3. Ytterligere krav som skal oppfylles av tepper som ønskes klassifisert.

Note: Løst lagte teppefliser er definert som fliser som lett kan fjernes med håndkraft.
Permanent fastlimte teppefliser er definert som fliser som er fastlimt etter produsentens anvisninger.
Festede teppefliser er definert som teppefliser som kan tas av og legge på igjen etter produsentens anvisninger.

Klassifikasjonsstandardene NS/EN og prEN klassifiserer tepper til kontraktmarkedet i følgende kategorier:

Klasse 33 – Mye bruk

Klasse 32 – Normal bruk

Klasse 31 – Moderat bruk

I det etterfølgende beskrives kort de testmetoder som benyttes.
Som det fremgår av tabellene 7.1 – 7.3 og tabellene 8.1 -8.3, benyttes de fleste av testmetodene både til tepper med og uten luv. Enkelte tester benyttes imidlertid kun til den ene av de to teppetypene.

Tepper testes etter ISO 10361. Det er valgfrihet mellom de to metodene «Vettermann» og Hexapod».
For begge metoders vedkommende, anbringes teppeprøven i en roterende trommel, sammen med en stålkule med gummi- eller plastknotter for å utsette teppeprøven for slitasje.

Det utføres både kort- og langtidstesting. Teppeprøvene vurderes etter NS/EN 1471

Tepper skal testes etter NS/EN 985, som simulerer langtidsvirkning av en kontorstol med hjul. Tre hjul, montert i en sirkel, roterer rundt en akse som er plassert i midten. Hjulene belastes med 90 kg.
Teppeprøven vurderes etter henholdsvis 5.000 og 25.000 testrotasjoner.

Etter NS/EN 1814 skal teppeprøven plasseres i en trommel. Under testingen roterer trommelen og en metallkule.

Teppefliser testes med skjøter mellom de opprinnelige kantene. Ved testingen, roterer teppeprøven i trommelen, sammen med en metallkule med seks gummiknotter.

Etter testingen blir skjøtene vurdert etter Anneks D i NS/EN 1307.

Ved testing etter ISO 105-B02, avgjøres fargeendringer som følge av lyspåvirkning under innendørs bruk. Teppeprøven belyses sammen med åtte referansestoffer.

Den aktuelle prøven vurderes i henhold til sammenlikninger med referansestoffene. Resultatet angis som en karakter mellom 1 og 8, der 8 er best (NB – skalaen er eksponentiell).

Testing foretas etter ISO 105-X12, hvor fargeavsmitting registreres på et stykke hvitt bomullsstoff - i så vel tørr som våt tilstand. Testen utføres både i produksjonsretningen og vinkelrett på denne.

Avsmitting vurderes ved hjelp av en gråskala (ISO 105-A03). Resultatet angis i henhold til en poengskala fra 1 til 5, der 5 er best.

Testingen foretas etter ISO 105-E01, der fargeendring og avsmitting som følge av vannpåvirkning vurderes. Et stykke stoff av multifibre legges oppå teppeprøven og denne «sandwichen» gjennomvætes med vann. Etter 4 timer i denne tilstand tørkes teppeprøven.

Deretter sammenliknes teppeprøven med den originale prøven og fargeendringen avgjøres på bakgrunn av en gråskala (ISO 105-A02).

På tilsvarende vis vurderes avsmitting på multifiber ved hjelp av en gråskala (ISO 105-A03).

Resultatet angis på en poengskala som går fra 1 til 5, der 5 er best.

På tepper med luv, utføres testing av fibrenes konsistens etter NS/EN 1963 ved å benytte Lisson-maskinen, hvor et hjul med påmonterte gummisåler påfører teppet slitasje.

Til løkke-tepper benyttes test C, hvor loddenheten til den aktuelle teppeprøven sammenholdes med et referansefoto.

Til tepper med skåren luv (velurtepper) benyttes test A, hvor materialtapet ved påvirkning bestemmes.

På tepper uten luv utføres tester av nuppe-tendensen etter NS/EN 1963-testing med anvendelse av Lissonmaskinen, hvor et roterende hjul, påmontert gummisåler utøver slitasje på teppet.
Her benyttes test D, hvor prøveteppets nuppe-tendenser sammenliknes med en referanseskala (fotoskala).

Banevarers dimensjonsstabilitet testes etter ISO 2551, mens teppeflisers dimensjonsstabilitet testes etter NS/EN 986.

Ved begge testmetoder utsettes teppet for varierende forhold med hensyn til temperatur og fukt.

Dimensjonsendringer under disse ekstreme forholdene blir fastslått.

Testing foretas etter NS/EN 1307 Anneks F eller NS/EN 15115, hvor teppeprøve påføres vann.

Etter at teppet er tørt bedømmes en eventuell fargeforskjell mellom behandlet og ikke-behandlet område i henhold til en gråskala (NS/EN 20105-A02).

Testing foretas etter Anneks F i NS/EN 1307 – eller Anneks C i prEN 15114
og prEN 15115, hvor en teppeprøve påføres vann. Etter tørking påføres skitt og området støvsuges.

Deretter bedømmes en eventuell fargeforskjell mellom behandlet og ikke-behandlet område i henhold til en gråskala (NS/EN 20105-A02)

Testing foretas etter ISO 6356, som fastlegger den elektrostatiske personoppladingen når en person med standard fottøy beveger seg over et gulvbelegg.

Når testresultatet ved 25% RF er mindre enn 2kV vil de færreste personer merke ubehagelige utladninger.
De fleste tepper er i dag permanent antistatiske, det vil si at de elektrostatiske egenskapene styres av permanente ledende, antistatiske fibre.

Testing av teppers egenskaper i forhold til brann testes etter NS/EN ISO 9239-1 og klassifiseres etter NS/EN 13501-1.

Tepper som benyttes i områder som benyttes som fluktveier og andre områder med spesielle krav til brann og røykutvikling, skal i Norge ha dokumentasjon for at de minst overholder den europeiske brannklassen Dfl-s1 (tidligere omtalt som klasse G gulvbelegg)
(Dfl = klasse for flammespredning / s1 = klasse for røykutvikling). 

Se Direktoratet for byggkvalitet: Veiledning om tekniske krav til byggverk, kaptiell 11. Sikkerhet ved brann

• Kontroller at undergulvet er plant, jevnt, fast, rent og tørt (ihht NS).
• Rull ut alle tepperuller fortløpende og la dem akklimatiseres i minst ett døgn.
• Alle baner skal legges i samme retning.
• I samme rom må det alltid benyttes tepper fra samme farge-batch.
• Kanter renskjæres.
• Teppet kontrolleres for feil.
• Lim påføres.
• Alle tepperullene rulles ut.
• Mønster tilpasses
• Teppet tromles/valses.
• Gulvet tildekkes for å beskytte mot skader og skitt.

Hovedregel:

Små skjønnhetsfeil skal være direkte synlige når en står i oppreist stilling for å betraktes som feil.
Skjønnhetsfeil som kun er synlige i lys som kommer fra en spesielt ugunstig vinkel, som kun oppdages fra visse deler av rommet, og som først blir oppdaget etter å ha blitt påpekt, kan ikke betraktes som feil.

Shading – endringer i teppeluvens utseende på grunn av variasjoner i luvens retninger – betraktes ikke som feil.

Ved mønstertilpasning mellom lengder som ligger inntil hverandre aksepteres en mønsterforskyvning på inntil 30 mm. Dog skal det under leggingen tas hensyn til dette og mønsterforskyvningen skal utjevnes ved at den ene lengden forskyves.Mindre mønsteravvik kan - av produksjonstekniske årsaker - forekomme. På bakgrunn av dette vil en måtte akseptere nedenstående forhold.
Skjevheter i vevingen - bow and skew - kan forekomme i teppeoverflaten, men de må ikke overstige 30 mm.
I stripete tepper bør stripene være så rette som mulig, selv over større avstander. Over kortere avstander (1/2 meter) bør ikke avvik være større enn bredden på en luvrad (2-4 mm).

Teppeskjøter skal utføres etter produsentens anvisninger.
Skjøter bør, så vidt mulig, unngås på de mest utsatte stedene, som for eksempel ved døråpninger, inngangspartier og på steder det vil bli benyttet kontorstoler med hjul.

Skjøter skal utføres ved renskjæring av kanter og med mønstertilpasning ved mønstrede tepper.
Leverandørens anvisninger for tilskjæring og gjennomskjæring skal følges.
Det må ikke plasseres møbler, inventar m.m. på teppet før limet er herdet.

Om en feil ikke klassifiseres som ubetydelig, vurderes feilen i forhold til kostnadene (dvs. hva kjøperen har betalt for teppet), hvor gammelt gulvet er og lokalets standard for øvrig. Viser det seg at feilen utgjør en kostnad som er mindre enn 30 % av teppeprisen, reduseres prisen med en tilsvarende prosentandel. Vurderes verdien av feilen, selv etter eventuelle utbedringer, å overstige 30 % av teppeprisen, bør teppet erstattes fullt og helt.

Visse feil kan utbedres på et fagmessig, forsvarlig sett. Om utbedringer blir gjennomført skal resultatet vurderes etter samme kriterier som beskrevet over.

Om det oppstår plagsom statisk elektrisitet i teppet, betraktes ikke dette som en feil, med mindre teppeprodusenten og/eller gulventreprenøren har garantert at slike forhold ikke vil kunne oppstå - eller gitt anvisninger vedrørende maksimale nivåer for statisk elektrisitet.

Mindre feil håndterers i henhold til nedenstående: