Egenskaper hos treslag i tre- og parkettgulv

De ulike treslagenes hardhet testes med en standardisert metode og måles etter den såkalte Brinellskalaen. Jo høyere Brinellverdi et treslag har, dess mer tåler gulvet av trykk og støt uten å få riper eller merker. For eksempel har eik cirka 2,9-3,7 på Brinellskalaen, mens furu har omtrent 1,6-2,0 i Brinellverdi. Verdens hardeste treslag er et kirsebærtre kalt Jatoba, og har en Brinellverdi på 5,6-7,2.

Brinell-testen er oppkalt etter den svenske ingeniøren Johan August Brinell, som utviklet en metode for i første rekke måle hardhet hos metaller. Testen utføres ved at en stålkule med diameter på 10 mm presses inn i en materialeprøve med en kraft som tilsvarer en belastning av 100 kg (normalt 981 N). Etter en gitt tid måles størrelsen på inntrykksmerket.

I Norge er eik det vanligste treslaget brukt i gulv. Ofte brukes europeisk hviteik til dette. Bjørk, bøk og furu er også mye brukt, sammen med ask.  Tidligere har kirsebær og ulike tropiske treslag som merbau og valnøtt vært populært. Alm har også gode egenskaper for bruk i gulvflater.

Veden fra almetreet tåler slitasje godt, og brukes derfor gjerne i parkett, trapper og terskler. Treslaget har vakker tekstur og farge.

Ask har mange gode tekniske egenskaper. Det er seigt, elastisk og slitesterkt med god bøyestyrke og hardhet som fremheves. Det er også dekorativt med vakre tegninger. Et asketre har normalt en brunere kjerne og en lysere overflateved, og skiftningene i et tregulv kan bli store. På et nytt gulv er de blekrøde og blekgrå fargetonene fremtredende, og over tid får kjerneveden en vakker lysebrun farge.

Askeveden brukes gjerne i gulv, trapper, dørstokker og alle typer innvendig bærende konstruksjoner. Spesielt er ask anvendelig som kjøkkeninnredninger, paneler, møbler og synlige dragere og stolper. Askevirke er et lett treslag som lenge ble brukt til å lage ski av.

Bambus er relativt nytt som materiale i gulv. Det er et hurtigvoksende gress, med stor hardhet. Tregulv laget av bambus er lyse når det er nytt, men mørkner etter en tid og får en lys, gylden farge.

Bjørk har gode tekniske egenskaper og et vakkert og variert utseende. Fargen er gulhvit som også kan gå over i mer brunlige og rødlige nyanser. Årringene er ikke spesielt tydelige. Kvister vises tydelig på den hvite treoverflaten. Veden er livaktig og «typisk norsk».

Det er hyppig brukt til gulv- og trappematerialer, paneler, kjøkkeninnredninger, møbler og innvendige dører.

Gulv av bøk er hardt, slitesterkt og forholdsvis tungt. Fargen får fra lys grå til lys rødaktig, avhengig av temperaturen på voksestedet.  Veden er homogen, uten fremtredende tegninger og rette fibre.  Materialet brukes gjerne i gulv, møbler og finérplater. Treslaget mangler smak og lukt, og brukes derfor også til blant annet ispinner og skjærefjøler.  

Bøk egner seg ikke på gulvvarmesystemer.

Eikas gode styrkeegenskaper og vakre tegninger gjør at den kan brukes til alle innvendige bærekonstruksjoner som stolper og dragere, spesielt om man ønsker trevirke som både er sterkt og dekorativt. Den gode slitestyrken gjør eikematerialer velegnet til gulv, parkett og trapper, ytterdører, dørstokker og vinduskarmer.

Treet har en gulbrun farge. Splintveden har en lysere farge enn kjerneveden. Treet har en grov tekstur, og fibrene vises tydelig på sagd eller høvlet tømmer. Det finnes mange ulike eikesorter over hele verden, og til gulv i Norden brukes oftest Europeisk eik.

Furu har en gulhvit yteved og en rødbrun kjerneved. Veden kjennetegnes av markerte overganger mellom vårved og sommerved.  Furuvirke blir forholdsvis fort påvirket av sollyset og får da en gulbrun farge. Veden har en gyllen farge med mye fargespill som mange ønsker, og furu brukes svært mye til paneler, gulvbord og listverk, og dessuten i bærende konstruksjoner.

Furugulv gir deg mange valgmuligheter. Gulvet passer godt til de fleste stilarter. Det passer like bra på kjøkkenet som i stuen eller på soverommet. Et furugulv føles varmt og mykt å gå på.

Furugulv kan behandles med flere ulike typer overflatebehandlinger; olje, hardvoksolje, lakk, maling, lut og såpe er noen eksempler.

Ett tregulv i kirsebær er rødbrunt til rødt i fargen, med tydelige tegninger av årringer og synlige margstråler. Fargen varierer fra gulhvit til lys rød i yteveden og fra gulrød til lys rødbrun i kjernen.

Virkesegenskapene er meget gode og mye lik eikas.

Det dekorative utseendet og de tekniske egenskaperne gjør kirsebærtre velegnet til møbler, innredninger og gulv, musikkinstrumenter, leketøy, dreiearbeider, kunsthåndverk, galanteri, geværkolber, eksklusive intarsier og finér.

Virket egner også seg godt til røyking av matvarer og brenner med en behagelig duft.

Europeisk og Kanadisk lønn er to ulike treslagsvarianter. Begge kan brukes i tregulv.

Tre fra Europeisk lønn er et av de hardeste treslagene i Europa. Et slikt tregulv har et livlig mønstrer som ikke ligner på noe annet.

Kanadensisk lønn, blir også kalt kallas Hard Maple. Detta treslag brukes også til å lage den nordamerikanske lønnesirupen.

Kanadisk lønn er mer brunrød i fargen enn den europeiske, og også noe hardere. Lønn egner seg godt til møbler, spesielt til møbler med bøyde emner.  Virkets spesielle struktur og lyshet gjør det meget dekorativt til utsmykning, gjerne i kombinasjon med mørke treslag (intarsier).

Lønn egner seg ikke i bruk sammen med gulvvarmesystemer.